Mål for hveteproduksjonen: Produksjonsmetoder som gir stabil avling av hvete i området på minst 300kg/daa innen 2010

Snarveger (Innhold):

Sortsarbeid

Plantenæring  

Vekstskifte som strategi for et mer robust landbruk  

Geiteprosjektet

De beste av de nye sortene ga 70 % høgere avling enn standardsorten under like vilkår; i dette tilfellet ca 150mm nedbør etter såing og svak gjødsling med nitrogen.

Sortsarbeidet var en del av arbeidet med å doble avlingene fra ca de ”historiske i området” på 150kg/daa til 300kg/daa innen 2010.   Okkupasjonen 12. august 2006 stoppet dette utviklingsarbeidet.

HDC Ltd fikk analysert næringsinnholdet i jorda.  Analysene viste at jorda var rik på alle viktige plantenæringsemner. Høg temperatur, beiting, vind, prosesser i jorda og annet fører imidlertid til at jorda er fattig på nitrogen når plantene har mest bruk for nitrogen. Enkle forsøk viste raskt at ekstra tilførsel av nitrogen og svovel kan mangedoble avlinga under gunstige forhold.  Tilstrekkelig vann i jorda de første ukene etter spiring er et av vilkåra for god effekt av litt ekstra nitrogen ved såing.

Når den unge planten har brukt opp ”nista” av næringsemner som følger med i frøet må rota sørge for at den nye planten får nok næring.  Jorda på Mulbadaw manglet nitrogen; den unge hvetespiren til høgre i bildet har ikke fått tilført mer nitrogen enn det som måtte finnes i jorda fra før; den blir lys i fargen og stopper i veksten.  Spirene til venstre i bildet har fått litt ekstra svovelholdig nitrogen; spirene busker seg godt og veksten over og under jorda blir kraftig og legger grunnlag for ei god avling.

Fem uker seinere er forskjellene blitt enda tydeligere. Plantene til venstre fikk ikke noe ekstra nitrogen; slik som det er vanlig i området.

Plantene i midten fikk litt nitrogen og litt svovel ved såing.

Plantene helt til høgre fikk nitrogen, men ikke svovel.

Gjødslingsprosjektet var en del av arbeidet med å nå målet om ei avling på 300kg/daa innen 2010.

Mål: Utvikle et mer robust system for produksjon av mat ved å veksle mellom hvete og andre matvekster

I et kvart århundre blei det dyrket hvete på 280 000daa i området uten å veksle med andre vekster.  Det er et sårbart system og det er særlig sårbart for epidemiske plantesykdommer og skadedyr som angriper hvete og overlever i tørketida i eller nær åkeren.

Safflower som også kalles Kartam (Cartham tinctorius) kan vi kalle oljetistel på norsk; det er en tørkesterk tistel som produserer en etterspurt matolje.  Klimaet i området passer bra; den stikker røttene dypt og kan bruke vann lagret langt nede i jorda.  Det betyr at røttene bedrer jordstrukturen nedover og øker evnet jorda har til å absorbere og lagre vann.

Planten bruker også mye av vannet som er igjen dypt nede etter regntida, det ser ut som om det kan gi tørke og veksthemming året etter om det er svært lite nedbør og svært god vekst med tilstrekelig nedbør.  HDC forsøkte denne veksten i stor skala, slik mange andre i området.  Avlingene blei ikke tilstrekkelig gode til å gi lønnsomhet. Sammen med firmaet som raffinerer olja og skaffer frøene prøvde HDC ut nye sorter med mål om å finne sorter med bedre og mer stabile avlinger i området.  Arbeidet blei avbrutt i 2006.

Sorghum er en et afrikansk kornslag som er godt tilpasset dyrkingsvilkåra mange steder på kontinentet.  I tørre områder er det mindre risiko å dyrke sorghum enn å dyrke mais.

Kornslaget er mest brukt til lokalt brygg, men bedre sorter egnet til mat og dyrkingsteknikk som gir bedre avlinger kan gjøre det mer lønnsom å dyrke sorghum enn det er i dag.

Majanga vurderer sorghum avlinga i 2006.

  I 2006 forsøkte HDC også andre vekster, inkludert to ulike arter av belgvekster, uten å få lønnsomhet i produksjonen.  Det står igjen betydelig utviklingsarbeid for å få til et mer robust produksjonssystem enn hvete i monokultur i området; et arbeid som synes helt nødvendig.

HDC satte i gang et prosjekt hvor naboene til farmen ble oppmuntret til å holde geiter. Naboene samarbeidet om foredling. De lånte geiter til HDC, som mødre til krysninger som gir melk. Prosjektet var et samarbeid mellom HDC og Sokoine Agricultural University i Morogoro.