UD vil ikke granske uetiske handlinger

Oppdatert 07.02.10

Innhold og snarveger til lenger ned i dokumentet:

HLH ble gransket i 2007: CMI- rapporten. 

Hvorfor HDC ba om ny gransking

Hva UD har gjort

"Kardemommeloven" i UD?

For stort prestisjetap?

Likevel økonomiske misligheter?

Anmodning om ny gransking av HLH (09.05.09)

Fortsatt negativt fra UD 

Hvor lenge skal UD fortsette å gi støtte?

Aktuelle linker:

HLH var igjennom en gransking høsten 2007 i regi av Christian Mikkelsens Institutt (CMI). Granskingen ble iverksatt etter bestilling fra den norske ambassaden i Dar es Salam.  Rapporten fra denne granskingen ble offentliggjort i slutten av 2007 og er tilgjengelig på internett: CMI- rapport 1. 

CMI- rapporten kommer med en rekke anbefalinger. Rapportens hovedkonklusjoner er at for å opprettholde det nåværende aktivitetsnivået ved sykehuset er det nødvendig å gjøre følgende: 

1. Styrke den finansielle basis, 

2. Rekruttere og beholde kvalifisert personell, 

3. Gjennomføre en ny organisasjonsstruktur og nye informasjonssystemer,

4. Gjennomføre forandringsprosessene slik at personellets motivasjon beholdes.

For å gjennomføre disse store organisatoriske forandringene lister rapporten opp en rekke anbefalte tiltak det vil føre for langt å komme spesielt inn på her, men følgende nevnes kort: Det er i relasjon til punkt 2, 3, og 4 ovenfor verd å merke seg at de ansatte ved sykehuset etterlyser mer åpenhet og innsyn i organisasjonen fra stabens side. Behovet for en omorganisering av ledelsesstrukturen ved sykehuset understrekes i rapporten, likeledes at sykehuset i forhold til produktiviteten synes å være overbemannet.

Videre er det grunn til å merke seg at i rapporten står følgende om HLHs regnskapspraksis på s. 11: "We found that it was sometimes difficult to identify the reasons for changes in various cost components over time, due to misleading or inconsistent accounting practices." (Vi fant at det noen ganger var vanskelig å identifisere grunnene til endringer i en rekke utgiftskomponenter over tid, noe som skyldes villedende eller inkonsistent regnskapspraksis.) På samme side i CMI- rapport 1 er følgende anbefaling gitt:  "Improve the quality of the accounting practices" (Forbedre kvaliteten på regnskapspraksis).

I CMI- rapport 1 nevnes så vidt konflikten mellom HLH og HDC, men her er ingen ytterligere informasjon om dette. I den lange listen over personer som er intervjuet i relasjon til granskingen, framgår det at ingen med tilknytning til HDC er intervjuet. Likeledes er det ikke problematisert noe omkring det generelle korrupsjonsproblemet i Tanzania, selv ikke i i relasjon til at HLH har finansiert politistasjonen på Haydom. Dette nevnes kun som en faktaopplysning i granskingsrapporten. 

HDC mener at okkupasjonen av Mulbadow- farmen og servicesenteret CMSC i aug. 2006 var ulovlig selvtekt uten noe legalt rettsgrunnlag, og i alle fall uakseptabelt fra et etisk synspunkt. Formodentlig er slik adferd heller ikke akseptabel etter Tanzanias lover. Se for øvrig HDCs påstander i det guloransje feltet til venstre på denne siden. Siden selvtektproblematikken overhodet ikke er nevnt i CMI- rapporten, mener HDC dette bør granskes nærmere av en norsk nøytral offentlig instans. Utenriksdepartementet syntes da mest nærliggende. Les HDCs anmodning om ny gransking av HLH her.

Representanter for HDC har på møter i utenriksdepartementet i Oslo 23. juni og 19. nov. i 2008 lagt fram sin argumentasjon for at UD bør granske HLH/SHVs handlinger i relasjon til konflikten med HDC. HDC har spesielt fokusert på den ulovlige okkupasjonen av de omstridte eiendommene. Likeledes har representanter for SHV vært på separate møter i UD.

Etter det HDC kjenner til har det etter at HDC kom med sin anmodning om gransking, vært nytt bokettersyn ved HLH.  

Utenriksdepartementet vil ikke sette i gang en ytterligere "offentlig gransking" av HLH. Dette fordi departementet ikke har funnet at "det foreligger en begrunnet mistanke om økonomiske misligheter relatert til norske bistandsmidler". Les UDs svar her. 

Departementet gjør det klart at det ikke tar stilling til eiendomsretten til gården (Mulbadaw- farmen). Det har HDC heller ikke bedt om. Derimot har HDC bedt om at departementet gransker om de handlinger bistandsmottakeren HLH har foretatt i eiendomsstriden, okkupasjon og ulovlig selvtekt, er etisk akseptabel adferd fra en bistandsmottaker. Dette synes utrolig nok irrelevant for UD. For UD synes det eneste interessante å være om "det foreligger en begrunnet mistanke om økonomiske misligheter relatert til norske bistandsmidler". Noe krav til en bidragsmottaker om å ivareta en viss etisk minstestandard ser dessverre ikke ut til å eksistere. "Kardemommeloven" i UD- versjon synes å kunne omskrives til: Så lenge det ikke kan bevises økonomiske misligheter direkte relatert til norske bidragsmidler er alt i orden, "og forøvrig kan man gjøre som man vil"

Spørsmålet er hvor grundig saksbehandlerne i UD har analysert det foreliggende regnskapsmaterialet. I granskingsanmodningen fra april 2008 hadde HDC klart lagt mest vekt på de etiske aspektene ved HLHs framferd, ikke de økonomiske disposisjonene relatert til sykehusets ressursbruk. HLH har vel skjerpet sin regnskapspraksis etter den kraftige kritikken i CMI- rapporten (se ovenfor), men HDC mener likevel det ut i fra de opplysninger som er kjent, må kunne sies å eksistere "en begrunnet mistanke om økonomiske misligheter relatert til norske bistandsmidler", se nedenfor.

Det er ganske forstemmende at departementet i realiteten aksepterer at en bidragsmottaker viser en klar uetisk framferd og begår ulovlig selvtekt. Så kan det hevdes at HLH ikke er tiltalt eller dømt for noe straffbart i Tanzania. Kanskje ikke så rart siden SHV har finansiert politistasjonen på Haydom og den generelle korrupsjonskultur som foreligger i Tanzania. Dessuten har HLH opparbeidet seg en betydelig lokal prestisje. HLH har også et stort nettverk med politiske kontakter som HDC vet er brukt til fulle i relasjon til konflikten med HDC.

Det synes som om UD helst vil slippe ytterligere å granske det høyt profilerte og prestisjetunge norske bistandsprosjektet, som suverent innehar rekorden med antall år som norsk bistandsmottaker. HLH har mottatt norsk statlig utviklingshjelp i alle fall hvert år siden 1978. Kort sagt: Kristennorges suverene flaggskip i bistandssammenheng. Sammenliknet med nivået på begynnelsen av dette årtiet, har bistanden øket sterkt fra 1,5 mill i 2001 til 10,3 mill i 2007. SHV skriver  på sine nye hjemmesider fra 2009: ”Sykehuset vil i mange år trenge økonomisk støtte før det kan bli selvhjulpen.”  Det bør være problematisk for UD at det åpenbart ikke finnes noe ønske om at nasjonale tanzanianske myndigheter skal overta sykehuset. Les mer om dette her. 

Det er mest synd at UD ikke har villet granske mistankene om korrupsjon. Derved hefter de fortsatt ved. Man avslører ikke korrupsjon i Tanzania ved å se på regnskaper i Norge.

Følgende anbefaling framgår av CMI- rapporten (side VI i summary) med klar referanse til farmdriften i avsnittet foran: “Treat projects which mainly function to generate income for the hospital as profit centres in the financial accounting system”. I korthet vil et profitt-senter si at en underavdeling i et selskap behandles regnskapsmessig som om det var et eget selskap. Det vil si at alle varer og tjenester mellom eierselskap og underavdeling faktureres internt i tillegg til at eksterne varer og tjenester til og fra underavdelingen faktureres direkte på underavdelingen. Slik regnskapsføring er nødvendig for å kunne avgjøre om en underavdeling i et selskap reelt sett går med over- eller underskudd.

Siden Mulbadaw- farmen i driftssesongen 2007-2007 tilsynelatende ikke var regnskapsført som et profitt-senter, vil det ut i fra HLHs regnskaper ikke være mulig å skille klart mellom om HLHs ressurser var brukt til farm eller sykehus. De oppgitte regnskapstall i CMI- rapportens s. 14 for farmdriften i sesongen 2006-2007 med et underskudd på 1,4 mill NOK gjengir derfor i beste fall omtrentlige overslag for den reelle situasjonen.

I relasjon til Haydomsykehusets påståtte eierskap til og drift av Mulbadaw- farmen og bruken av norske bistandsmidler i denne sammenheng, er det også verdt å merke seg følgende: 

Det er vitnefast at minst en av bilene, som ble brukt under okkupasjonen 12. aug. 2006 og i de etterfølgende dagene, var gitt som gave fra NORAD til et aidsprosjekt i regi av Haydomsykehuset. 

Det kan føres mange vitner på at ved okkupasjonen 12. aug. 2006 deltok sjefslege Isaak Mallyeck og sykehusets administrasjonssjef Samwel Mshashi fra Haydomsykehusets ledelse. I tillegg deltok fra sykehuset bl.a. en rekke av sykehusets uniformerte vakter ved aksjonen, og noen av vaktene fortsatte i tjeneste ved de okkuperte eiendommene. 

Videre er HDC kjent med at man på Mulbadaw- farmen har benyttet HLHs vanlige ferdigtrykte kvitteringsblokker uten angivelse av noen underavdeling.

Det  er således uomtvistelig at både materiell og personell fra sykehuset ble brukt under okkupasjonen og i tiden etterpå. Materiellets driftsutgifter og personalutgiftene er i følge CMI- rapport 1  i den aktuelle perioden finansiert med en andel på ca 2/3 ved norske bistandsmidler via den norske ambassaden i Dar es Salam. 

Som nevnt ovenfor,er det god grunn til å anta at Mulbadaw- farmen i alle fall ved CMI- rapportens ferdigstillelse i nov-des 2007 ikke var stringent regnskapsført som profitt-senter. Følgelig må en kunne slutte at både reelt og regnskapsmessig har sykehuset brukt norske bistandsmidler under angrepet på Mulbadaw- farmen i 2006 og under den etterfølgende okkupasjonen.

Med mindre norske bistandsmyndigheter mot formodning har godkjent en slik ressursbruk fra HLH sin side i relasjon til utenforliggende (og etter Tanzanias lover i realiteten ulovlig eller i det minste svært tvilsom) næringsvirksomhet, må ressursbruken kunne tolkes som misbruk av norske bistandsmidler, og derved "økonomiske misligheter relatert til norske bistandsmidler". 

UD har som nevnt, gjort det klart at departementet har mandat til å granske en mottaker av offentlig norsk utviklingshjelp dersom "det foreligger en begrunnet mistanke om økonomiske misligheter relatert til norske bistandsmidler". Ut i fra opplysningene ovenfor om HLHs bruk av ressurser i forbindelse med okkupasjonen av de omstridte eiendommene i aug. 2006 og den etterfølgende okkupasjonen, mener HDC det må foreligge en slik "begrunnet mistanke". 

På denne bakgrunn er det i mai 2009 sendt en ny formell anmodning til UD om gransking av HLH, og også anmodet om at UD sørger for at HDC får tilgang på regnskapet for "Haydom farm" fra de siste årene. I tillegg er UD bedt om å avklare om man i departementet kjenner til noe formeldt rettsgrunnlag for angrepet pr. 12.8.2006 og den etterfølgende okkupasjonen, og i så fall la HDC få tilgang til dette rettsgrunnlaget. Les de nye anmodningene her.

I juli 2009 mottok HDC et kort svarbrev fra UD på anmodningen sendt i mai 2009 om gransking av HLH/SHV og samtidig spute HDC om  UD kjenner til noe legalt rettsgrunnlag for HLH/SHVs okkupasjon av de omstridte eiendommene i aug. 2006. UD slår kun fast at de mener den nye anmodningen om gransking fra 9. mai 2009 ikke inneholder noen nye opplysninger, og at noen gransking derfor fortsatt ikke er aktuelt. 

UD har ikke svart på det sentrale spørsmålet om man i departementet kjenner til noe legalt rettsgrunnlag for okkupasjonen av de beslaglagte eiendommene i aug. 2006. Det er nærliggende å anta at heller ikke UD kan vise til noe akseptabelt rettsgrunnlag.

Det framgår av CMI- rapport 2 (utgitt senhøstes 2009) at UD gjennom den norske ambassaden i Tanzania (RNE) har gitt langt mer bidrag enn det som var avtalt i bistandskontrakten for perioden 2006 til 2010. I stedet for en nedtrapping av bidraget har det øket betydelig. Strategien om at tanzanianske myndigheter skal ta over mer og mer av utgiftene har slått fullstendig feil.  Les mer om dette her. 

Haydom hospitalet ble startet i 1953. Sykehuset har i alle fall mottatt norske statlige bistandsmidler i over 30 år. De har øket fra 1,5 mill NOK i 2002 til ca 17 mill i 2008 og 2009, altså langt mer enn den generelle prisstigningen skulle tilsi og langt mer enn det som var avtalt i bistandsavtalen for 2006 til 2010.

Et annet problem synes å være at hele bistandsprosjektet med HLH synes å være tuftet på misjonsparadigmet og ikke dialogparadigmet.  Les om bistandsparadigmene her. Hva HLH står for i denne sammenheng kan illustreres med sitater fra et intervju  med sykeshusdirektør Øystein Olsen gjengitt i "Norge i dag" 2.5.2008: Link her. Her understrekes betydningen av den misjonsvirksomhet som skjer i regi av HLH.

I begge CMI- rapportene er misjonsaspektet ikke kommentert nærmere. I rapportene er ingen problematisering eller vekting av forskjellen mellom misjonsparadigmet og dialogparadigmet i bistandsarbeidet. Det er synd. 

I  CMI- rapport 2 har forfatterne dog strukket seg så langt at de kommer med følgende råd: (s. 39)  til RNE og derved også UD: "Clarify the RNE objectives regarding its future support of the hospital (continued operations vs exit of support)."

Anmodningen om gransking av HLH (29.04.08)

Brev fra HDC til UD med bl.a. ønske om svar på anmodningen om gransking

UDs svar på anmodningen om gransking av HLH

Daglig leder av HDC sine kommentarer til UDs nei til gransking

Les om SHVs finurlige måte å debattere granskingsspørsmålet på

Anmodning om ny gransking av HLH (09.05.09)

Nytt avslag om gransking fra UD (01.07.2009)

Link til neste dokument i anbefalt leserekkefølge om konflikten:

Hva bunner konflikten i?