Selvtekt på Mulbadaw og CMSC

Ansvaret for okkupasjonen

De ansattes reaksjon

Avispolemikk om legitimiteten

Juridiske spørsmål

    Hvem var kjøper i 2005?

    Hvordan annullere en kjøpekontrakt?

    Långiverens rolle

    Hvordan løse en eiendomstivst?

    Fravære av politi- eller namsmyndighet

    Nødverge?

Konklusjonen er at HLH/SHV utøvde selvtekt

Konsekvenser

Følgende synes uomtvistelig: 12. August 2006 inntok og okkuperte en privat styrke bestående av ca 30 personer i hovedsak med personell fra Haydom Lutheran Hospital (HLH), Mulbadaw- farmen og Central Maintenance Service Centre (CMSC) i Hanang- distriktet i Tanzania. Okkupasjonen og overtakelsen av farmen bekreftes av direktør ved HLH, Øystein Olsen, i en pressemelding sendt ut i Tanzania i sept. 2006 og et avisinnlegg i Fædrelandsvennen 27.okt. 2007. Her klargjør Olsen at besettelsen skjedde i samråd og samarbeid med Stiftelsen Haydoms venner (SHV) i Norge. Se erklæringen som tar bort all tvil om hvem som hadde ansvaret her.

Med i okkupasjonsstyrken var ca 10 uniformerte personer bevæpnet med lange politikøller. Køllebehengte uniformerte menn frambærer sitt tydelige trusselbudskap uten at ord er nødvendig. Hvert år drepes flere mennesker med slike våpen i Tanzania. De tilstedeværende arbeiderne fikk maksimalt en halv time til å ta med seg sine personlige eiendeler, og måtte så forlate eiendommene. Deretter ble alt stengt og avlåst. Det visuelle trusselbildet må ha vært overveldende. Intervjuer, som er foretatt med arbeidere ved Mulbadaw- farmen, bekrefter at de ble redde under besettelsen og at de ikke turde sette seg til motverge. Først etterpå kom frustrasjonen og sinnet.

Det sentrale spørsmålet i denne sammenhengen er om HLH og SHV pr 12. August 2006 hadde noe legalt rettsgrunnlag (rettskraftig kjennelse eller dom eller tilsvarende administrativ avgjørelse) for å gjennomføre angrepet og okkupasjonen av eiendommene.  I et avisinnlegg i "Fædrelandsvennen" 27.10.2007 forsvarer og rettferdiggjør Øystein Olsen okkupasjonen. Olsens avisinnlegg var i realiteten et tilsvar på en del spørsmål Kjetil Tednes stilte i "Fædrelandsvennen" 10. okt 2007. Tednes gav også et tilsvar i "Fædrelandsvennen" 13.11.2007 på Olsens avisinnlegg fra 27. okt. 2007 hvor Tednes utfordrer Olsen til å svare på noen konkrete spørsmål. Så langt er det ikke registrert at Olsen eller noen annen fra HLH/SHV  har tatt utfordringene eller på noen måte har svart på spørsmålene fra Tednes. Ved gjennomlesning av Olsens avisinnlegg kan en få inntrykk av at det som skjedde 12. aug 2006, var helt lovlig og i sin skjønneste orden. Det er derfor interessant å se på hvilket "forsvar" som reelt anføres i Olsens avisinnlegg holdt opp mot HDCs og Tednes' kommentarer til dette.  

Det sentrale juridiske spørsmålet i forbindelse med den pågående rettssaken er hvem som er rettmessig eier av de omstridte eiendommene. Rettssaken pågår i Tanzania, og allmennheten i Norge har ikke så stor mulighet til å overvære eller få referat fra rettsforhandlingene. Spørsmålet er om det nå i det hele tatt blir noen rettsforhandlinger, eller om motparten klarer å trenere en realitetsbehandling av saken. Les om mistankene om korrupsjon her. HDC kan bare håpe på en rettferdig behandling av saken i en upartisk og nøytral rett med tilstrekkelig integritet. Snart 2 1/2 år etter at saken ble reist, har motparten så langt (ultimo april 2009) klart å trenere en realitetsbehandling av det sentrale stridsspørsmålet om eiendomsretten i det tanzanianske rettssystemet. Les det siste om saksgangen her. I det etterfølgende kommenteres  kort og summarisk noen sentrale juridiske spørsmål.

Hvem var kjøper i 2004 og 2005?

HDC kjøpte Mulbadaw- farmen 11. feb. 2005 og servicesenteret CMSC 22. nov 2005. Salgskontraktene angir begge HDC som kjøper. De er undertegnet av Joseph Tadayo som representant for selger (NAFCOs konkursbo, d.v.s. den Tanzanianske staten).  To medlemmer av HDCs styre undertegnet for HDC som kjøper. Eiendommene ble offisielt overlevert til HDC ved en tilstelning i feb. 2005 for farmen og i des. 2005 for CMSC. Se bilder fra overleveringen av CMSC her. SHVs rolle var långiverens, se nedenfor om långiverens rolle. Første avdrag ble ble betalt 11 dager før HDC var lovlig registrert ved en midlertidig finansiering for å overholde betalingsfristen. Det var imidlertid ingen tvil om at HDC var den reelle kjøper. Originalkvitteringen for dette første avdraget likesom de formelle kjøpekontraktene som ble utformet senere angir begge HDC som kjøper. Les detaljert om dette på de engelske sidene her. 

I brev til Joseph Tadayo datert 2.6.2006 gir Øystein Olsen en helt annen framstilling av eiendomsspørsmålet. Brevet må forstås dit hen at Olsen mener HLH eier HDC, eller i det minste at HDC er underlagt styring fra HLH. Så langt HDC kjenner til finnes ingen slike avtaler eller overenskomster om utenfrastyring av HDC. HDC ble etablert som et selvstendig tanzaniansk selskap nettopp for å kunne eie og drive eiendommene i samsvar med landets lover. Olsen utfordres til å legge fram dokumentasjon på at HDC i realiteten var underordnet HLH.

Hvordan annullere en kjøpekontrakt?

I private samtaler med representanter med nær tilknytning til HLH/SHV er i tillegg anført følgende som en begrunnelse for HLHs "overtakelse" av eiendommene i juni 2006: "HDC hadde ikke betalt et avdrag til selger innen forfall, og selger hadde derfor anledning til å annullere kjøpekontrakten med HDC og selge på nytt i juni 2006." 

For det første var det kun i relasjon til Mulbadaw- farmen at betalingsfristen for et avdrag var oversittet. Dette som en følge av SHVs brudd på finansieringstilsagnet til HDC. På det tidspunktet eiendommene ble "solgt" på nytt  i juni 2006 til HLH, var det ingen ubetalte forfalte avdrag på servicesenteret (CMSC). Dernest er det klart at også i Tanzania er lovgivningen slik at en selger ikke automatisk kan annullere en formell kjøpekontrakt uten at visse formalia må ivaretas. Bl. a. skal det sendes ut formelle varsel med angivelse av nye tidsfrister for betaling. Ved tvist om kjøpekontraktens betingelser har kjøper i Tanzania  likesom i Norge rett til å få saken rettslig prøvet før selger kan annullere kontrakten. HDC har ikke mottatt de forutsatte formelle varslene i forbindelse med selgers annullering av kjøpekontrakten med HDC. 

Långiverens rolle

Det var gitt et finansieringstilsagn fra SHV om at stiftelsen skulle gi lån til HDC for å kjøpe eiendommene. Tilsagnet hadde ingen bestemmelser om at långiver skulle ha styrende kontroll over HDC.  Det tør være åpenbart at en långiver ikke uten rettskraftig kjennelse eller dom har noe krav på å bemektige seg styrende kontroll over et selskap, som har fått lån, slik Olsen synes å mene når han skal begrunne okkupasjonen:  ”Haydom sykehus og Haydoms venner hadde mistet kontrollen med farmen.” 

Første avdrag på Mulbadaw- farmen (52 % av kjøpesummen) ble skaffet til veie av SHV og gitt som lån til HDC, men driftskreditten for 2006, som var vedtatt på styremøte i SHV 27. okt 2005, ble ikke innfridd. Lån til videre avdrag ble heller ikke gitt.  Ut fra de signalene som var gitt fra SHV, var HDC godt i gang med å skaffe alternativ finansiering fra ”Verdensbanken” for å betale ut SHV da angrepet og okkupasjonen kom. Konflikten om lånefinansieringen kunne etter alt å dømme innen kort tid i løpet av høsten 2006 vært løst i minnelighet, når alternativ finansiering var skaffet til veie og lånet tilbakebetalt. Om det hadde vært uenighet om lånefinansieringen, skulle saken funnet sin løsning i en rettssal og ikke ved maktbruk av den ene parten.  

Hvordan løse en eiendomstvist?

Hvis HLH/SHV mente de var de rettmessige eiere av de omtvistede eiendommene, hadde de to valg: De kunne bringe saken inn for retten, eller de kunne ta saken i egne hender og ta det de måtte mene var deres med makt. Lange politikøller med trussel om maktbruk og okkupasjon ble valgt.

Så langt har HLH/SHV i samarbeid med Tadayo klart å hindre en realitetsbehandling av dette sentrale stridsspørsmålet om eiendomsretten i en tanzaniansk rett. Først når det foreligger en rettskraftig dom på at HLH/SHV eller et selskap de kontrollerer er rettmessig eier av begge eiendommer, vil en overtakelse av eiendommene kunne forsvares fra et legalt ståsted. Pr. 12. aug. 2006 fantes åpenbart ikke noe slikt legalt rettsgrunnlag. HLH/SHV skulle selvfølgelig ha ventet med å aksjonere til de eventuelt hadde skaffet seg dette rettsgrunnlaget.

Fravære av politi- eller namsmyndighet

Ved en fiendtlig eiendomsovertakelse av den karakter som skjedde 12. Aug. 2006, skulle en forvente at overtakelsen måtte skje i regi av namsmyndighet eller politi. Fravær av Tanzaniansk politi- eller namnsmyndighet under okkupasjonen tydeliggjør aksjonens private karakter. De såkalte vitnene hadde ingen formelle fullmakter eller stillinger hvor aktuelle fullmakter kunne tenkes å følge stillingen.

Nødverge?

He siteres fra Wikipedia om situasjoner hvor selvtekt kan tenkes å gi straffefrihet:

"Selvtekt kan være aktuelt der det vil være urimelig å forvente at den som er krenket skal måtte vente på at myndighetene skal gripe inn. Sentralt i vurderingen av om selvtekten skal føre til straffrihet eller ikke er om selvtekten etablerer en nyordning eller om den gjenoppretter en tidligere tilstand. I det sistnevnte tilfellet vil man i større grad kunne akseptere selvtekten. Et typisk eksempel på dette vil være eieren som tar tilbake eiendelene sine fra en tyv når denne påtreffes." 

Det må være åpenbart at det ikke forelå noen nødvergesituasjon på Mulbadaw eller servicesenteret. Derimot kunne en med en viss rett hevde at det ville være nødverge om HDC nå tok eiendommene de eier og disponerte tilbake med makt. Men HDC bruker ikke slike metoder. I stedet har HDC gått til rettssak. Det burde HLH/SHV også ha gjort i stedet for å bruke makt.

Så lenge det ikke blir lagt fram et rettsgrunnlag som legaliserer okkupasjonen av Mulbadow- farmen og servicesenteret pr 12. aug. 2006, må det være riktig å betegne aksjonen som ulovlig selvtekt. Noen slik dokumentasjon finnes selvfølgelig ikke, ellers ville den ha kommet fram for lenge siden. 

Dersom HLH/SHV i ettertid i den pågående rettsprosessen i Tanzania skulle bli tilkjent eiendomsretten til eiendommene, var okkupasjonen 12. aug. 2006 likevel ulovlig selvtekt. Tvist om en eiendomsrett skal avgjøres i en rettssal, ikke ved maktbruk. HLH/SHV skulle selvfølgelig ha ventet med å aksjonere til de eventuelt hadde et legalt rettsgrunnlag til å overta eiendommene. I så fall hadde en okkupasjon med køllebehengt "migambo"- milits vært helt unødvendig. I en slik situasjon hadde HDC sørget for en umiddelbar og fredelig overdragelse.

Det vil være betimelig om de ansvarlige for den ulovlige selvtekten på Mulbadaw- farmen og servicesenteret med tilknytning til SHV/SHV, tar ansvar for det som skjedde, og i den sammenheng vurderer sine posisjoner som ansatte, styremedlemmer eller tillitsvalgte.

Og så må HLH/SHV levere tilbake eiendommene de tok med makt fra HDC så snart som mulig. 

HDC håper at konflikten til sist vil finne sin løsning og at den nødvendige opprydding vil bli iverksatt. I motsatt fall vil selvtekten 12. aug. 2006 og Øystein Olsens illojale framferd mot HDC mens han var styreleder for selskapet for all framtid bli værende som en skamplett, som hefter ved Haydom- sykehuset.

Link til neste dokument i anbefalt leserekkefølge: Mistanke om korrupsjon