0ppdatert 14.02.2010

Kildene m.v.

     Kilde 1: Personer med tidligere eller nåværende nær tilknytning til HLH

     Kilde 2: Sentralt plassert korrupsjonsjeger i Tanzania

     Kilde 3: Olav Myklatun

     Minister Mary Nagus rolle

     Rettsprosessen i seg selv

Presisering i relasjon til mistankene om korrupsjon  

Er det mulig å skaff penger?

Apropos korrupsjon  

Korrupsjonsproblemet øker i Tanzania

Kilde 1: Personer med tidligere eller nåværende nær tilknytning til HLH

Budskapet fra disse personene er tilnærmet likt og derfor slått sammen til en kilde: Det er betalt ut 130 millioner TSH fra Stiftelsen Haydoms venner (SHV) og/eller Haydom Lutheran Hospital (HLH) i forbindelse med rettssaken mot Haydom Development Company (HDC) til advokathonorarer og andre uspesifiserte utgifter. Tallet på 130 mill TSH er  fra november  2007.  Opplysningen bekreftes av flere formodentlig uavhengige kilder med tidligere eller nåværende tilknytning til HLH. Halvdan Jakobsen fikk i denne sammenheng fra en av kildene en konkret  ”advarsel” om at ytterlige utbetalinger fant sted i desember, ”by hand”, ved at noen fra HLH personlig reiste til hovedstaden Dodoma og/eller Dar es Salam. 

Kilde 2: Sentralt plassert korrupsjonsjeger i Tanzania

Kilden er tanzaniansk statsborger uten noen tilknytning til HLH. Personen har fortrolige oppgaver for Tanzanias president Kikwete i relasjon til korrupsjonsmistanker innad i regjeringspartiet.

Kilden hevder at det er betalt til sammen over 180 millioner TSH per 31. mars 2008. Svært mye av det skal være blitt betalt til personer med stor innflytelse over dommere (over 80 millioner TSH i følge kilden); rettens sekretær skal ha fått 7 millioner TSH av dette, rettens medlemmer (1, 2 eller 3?) mellom 70 og 80 millioner TSH. 72 millioner TSH er betalt som ”ordinære” advokat honorarer, - resten mer ”uspesifisert”.  Hvem som har fått ca 30 millioner TSH er ikke oppgitt. Alt, eller det meste bortsett fra advokathonoraret, skal være betalt via/av bobestyrer Joseph Tadayo, som også er blant de HDC har sakssøkt. 

Kilden  ringte Haalvdan Jakobsen og ba om et møte der han ville ”fortelle ting han ikke kunne snakke om på telefonen”. Jakobsen  møtte kilden personlig og fikk muntlig ovennevnte refererte informasjon i Arusha ultimo mars i 2008. 

Kilden hadde bemerkelsesverdig god kunnskap om bevegelsene til Kjell G. Knutsen og Øystein E. Olsen da de besøkte Dar es Salam rundt påsketider i 2008, også planlagte bevegelser. 

Kilde 3: Olav Myklatun

November 2007; Hotell Impala i Arusha: Myklatun informerte Halvdan Jakobsen om at han hadde betalt 72 millioner TSH i honorarer og ”masse penger til Joseph. Tadayo for vannet”. Han antydet/truet at han ville reise sivil rettssak mot Jakobsen i Norge for å kreve tilbake alt de hadde betalt i forbindelse med rettsaken i Tanzania.  

I en avisartikkel i Fædrelansavennen 6.10.2007 av journalist Aksel Faag om Haydom- striden tillegger journalisten Myklatun følgende uttalelse: "Han understreker at Haydoms venner i Norge har kjøpt og betalt farmen, et servicesenter og en rekke vannrettigheter."

Signaturen TR (formodentlig Toralf Rugland) skriver på SHVs hjemmesider datert 21.04.2009: "Canadierne bygget også eget vannverk for å forsyne alle farmene med godt vann. Vannet kommer fra en kilde som ligger ved foten av Hanangfjellet (3418 m.o.h.). Her er 2 gode vannkilder, men bare en utnyttes pr. i dag. Fra den ene som er i bruk tas ut ca. 2000 m³ pr. døgn. Vannverket er også kjøpt."

”Vannet” er vannrettigheter og ledning fra Mt Hanang til de tidligere NACO farmene, hvorav Mulbadaw  er en av 7 farmer. Så langt HDC kjenner til var vannledningen en gave fra canadierne som anla farmene. Det har aldri vært til salgs, det er ikke lyst ut på anbud, det var ingen gjeld på vannanlegget, og bobestyrer Tadayo hadde formodentlig ikke lov å ta betaling for det. Her synes å være to muligheter: Enten er Myklatun og SHV rundlurt av Tadayo, eller så er betalingen for vannet skalkeskjul for betaling for noe "annet".  

Rettsavgjørelsen, hvor saken avvises, er datert i Arusha 17. desember 2007; etter å ha blitt utsatt flere ganger fra bebudet dato for avgjørelse i oktober. Rettens avgjørelse ble kunngjort for partene 25. mars 2008. Olav Myklatun, formann i styret for ”Haydom Farm” i Norge og styremedlem i SHV, kan imidlertid allerede i februar 2008, på direkte spørsmål, opplyse frammøtte i ei kirke i Rogaland at ”Haydoms Venner har vunnet rettsaken” og at tvisten nå er ”endelig avgjort”. 

Sammenholdt gir opplysningene fra de tre spesifiserte kildene etter HDCs vurdering en klar og begrunnet mistanke om at bestikkelse av personer i det tanzanianske rettssystemet har funnet sted. HDC kan ikke utelukke at bobestyrer Tadayo eventuelt kan ha lurt HLH/SHV til å betale penger for noe de ikke skulle betale for (eksempelvis vann), og at disse pengene kan ha blitt brukt til bestikkelser via Tadayo. Likevel mener HDC det er mest sannsynlig at noen i HLH/SHV- systemet har kjent til hva som har foregått.  

Ved gjennomlesing av den kronologiske framstillingen av konflikten dukker navnet til tidligere justisminister og nåværende helseminister opp gjentatte ganger: Mary Nagu. Hun er fra nabodisdtriktet til Haydom, Hanang distsriket,  og er medlem av det tanzanianske parlamentet. Støtte fra sykehuset  har vært og er viktig for å ivareta hennes politiske karriere. Hun er lutheraner og tilhører et luthersk nettverk av viktige samfunnstopper som bobestyrer og advokat Joseph Tadayo og direktør Øystein Olsen også tilhører. Ministerens engasjement i denne saken er bemerkelsesverdig, og hennes engasjement går u over det som naturlig hørte eller hører inn under hennes arbeidsoppgaver som minister. 

HDC har grunn til å tro at hun til en viss grad kan være manipulert med ved at hun har fått opplysninger, som ikke er i overensstemmelse med de faktiske forhold. Derved er hun kanskje mer blitt et redskap i maktspillet enn den som sitter og styrer. 

Rettsprosessen i seg selv

Måten tvistesaken er blitt behandlet på i det tanzanianske rettssystemet med finurlige juridiske krumspring og stadige utsettelser er med på å fremme mistanken til at retten har latt seg påvirke utenfra på en irregulær måte.  

Joseph Tadayo, som også er saksøkt, får retten i Arushas medhold i at saken avvises fordi advokaten til HDC er ”inkompetent”. Dette fordi han ikke ikke har sendt inn dokumentasjon til retten som viser at han er oppnevnt av HDC Ltd på lovlig måte. Kjennelsen er datert 17. des 2007, men først offentliggjort 25. mars 2008. Begrunnelsen er overraskende nok at retten påstår at den ikke har kjennskap til styrevedtaket som autoriserer HDCs advokat til å føre den saken. Med denne begrunnelse blir hele saken avvist. Imidlertid tilsier retningslinjene i Tanzania for en situasjon hvor retten er i tvil om en advokat er legitim representant for en part i en sak, at retten skal undersøke forholdet ved å ta kontakt med den aktuelle parten. Ingen i HDC ble kontaktet om dette. 

Saken ble anket og skal behandles i ”High Court Land Division” i Dar es Salam. Rettssaken mellom HDC og HLH/SHV m.fl. var berammet til 12. desember 2008.  HDC møtte representert ved advokat Cecil Maruma.  Motpartene skulle være representert ved advokatfirmaet ”Law Associates” Ingen fra dette firmaet møtte i retten. Dommeren møtte ikke heller. Følgelig ble ingen rettsforhandlinger ført. HDC eller HDCs advokat hadde ikke fått noen beskjed fra retten om utsatte rettsforhandlinger. 

21.4.2009 hadde "High Court of Tanzania – Land Division" i Dar es Salaam igjen innkalt til et rettsmøte. På nytt skjedde det samme som 12. des. 2008: HDCs advokat møtte, men verken motpart eller dommer møtte. HDCs adokat klarte likevel dagen etter å få i stand et rettsmøte. Det var ventet at en kjennelse fra dette møtet vil bli offentliggjort 15. juli i år (2009). I tillegg var det ventet at en apelldomstol i Arusha i løpet av mai  i år (2009) ville behandle prosedyrespørsmål tilknyttet den videre saksgangen. 

I skrivende stund (medio okt 2009) kjenner ikke HDC til at noen nye rettsmøter i sakens anledning er avholdt eller om noen av de rettslige kjennelser som var bebudet i løpet av sommeren 2009, har kommet. Derimot har HDC mottatt signaler om at den uforståelige kjennelsen i Arusha fra des. 2007 ikke finnes i noe offisielt domsregister. Kjennelsen gikk ut på at advokat Cecil Maruma ikke hadde gyldig fullmakt fra HDC til å føre saken for HDC, og saken ble avvist på dette formalgrunnlaget. Det er vanskelig å tro at kjennelsen fra des. 2007 kun var en bløff og et narrespill, men i denne saken synes alt å kunne skje. HDC vil i nær framtid gjøre et nytt og kanskje siste forsøk på å få klarlagt hva som har skjedd i relasjon til rettsprosessene i Tanzania. Deretter vil det bli vurdert om det eventuelt kan ha noen hensikt å føre rettsprosessene videre.

Saken synes i større og større grad å bli en sak om integritet og kompetanse i det tanzanianske rettsvesenet, og om adferden til de norske interessene, som synes å gjøre det som er mulig for å forhindre at saken blir realitetsbehandlet av en rettsinstitusjon som de ikke kan ha kontroll over. Over to år etter søksmålet  har HDCs motparter klart å unngå en realitetsbehandling av tvisten. Sannsynligvis vil denne trenerings- og uthalingstaktikken fortsette.

Rettstvisten gjelder hvem som er rettmessig eier av Mulbadaw- farmen og servicesenteret CMSC, HDC eller HLH. Begge parter har undertegnede kjøpekontrakter. HDCs kontrakter er fra februar (farmen) og november (servicesenteret) 2005 og HLH på begge eiendommer fra juni 2006. HDC hevder at de kjøpekontraktene selskapet har ikke er annullert på forskriftsmessig måte med forskriftsmessige purringer med angivelse av tidsfrister for betaling. Dessuten var det ingen forfalte avdrag på servicesenteret da det ble solgt på nytt. Les mer om dette her.

HDC har ikke noe klart bevis for at korrupsjon i form av bestikkelse av offentlig myndighet eller rettsmedlemmer i Tanzania har forekommet i denne saken. Heller ikke kan vi bevise at minister Mary Nagu har misbrukt sin stilling. HDC må av forskjellige grunner beskytte sine kilders identitet. HDC hevder derfor ikke at korrupsjon med sikkerhet har funnet sted i denne sammenheng. Imidlertid finner ledelsen i HDC de opplysninger som er mottatt fra 3 uavhengige kilder (se ovenfor) og andre indikasjoner så alarmerende at det vurderes riktig å bringe dette videre til allmennheten. Det må være i alle berørtes interesse å få avkreftet eller bekreftet mistankene når de først er reist. Dette er hovedårsaken til at HDC ba både det norske utenriksdepartementet og det tanzanianske antikorrupsjonsbyrået om å se på saken og helst foreta en gransking.  

HDC kan bare håpe på en rettferdig behandling av saken i en upartisk og nøytral rett med tilstrekkelig integritet.

Det sier seg selv at om en vil bestikke noen, så må det skaffes penger som ikke lar seg spore i noen offisielle regnskaper. Spørsmålet blir da om dette teoretisk ville vært mulig i denne sammenheng? SHV er avhengig av innsamlede midler. Mye penger samles inn i kontanter ved stevner og andre tilstelninger. Det er derfor klart at muligheten til å stikke noe til side er der, men om det har skjedd kan selvfølgelig ikke bevises. 

Triksing med regnskaper er en annen mulighet for å skaffe penger om enn mer risikabel. I  denne sammenheng er det kanskje også på sin plass å minne om hva forfatterne av CMI- rapporten skriver om HLHs regnskapspraksis på s. 11: "We found that it was sometimes difficult to identify the reasons for changes in various cost components over time, due to misleading or inconsistent accounting practices." (Vi fant at det noen ganger var vanskelig å identifisere grunnene til endringer i en rekke utgiftskomponenter over tid, noe som skyldes villedende eller inkonsistent regnskapspraksis.) På samme side i CMI- rapporten er følgende anbefaling gitt:  "Improve the quality of the accounting practices" (Forbedre kvaliteten på regnskapspraksis).

HLH/SHV som kontrollerer Mulbadaw- farmen, har i 2008 tildelt Regional Commissionar (”fylkesmann”) i Manyara Region og District Commissionar i Hanang District ca 800 daa hver i nordenden av Mulbadaw- farmen. Rent bortsett fra at det kan oppfattes som bestikkelse er det i strid med § 4 i ”skjøtet” (leasing 99 år) som sier at det ikke er tillatt med framleie i noe form til tredje person. Samtidig har HLH ført forhandlinger med de samme offentlige tjenestemenn om skattefritak for HLHs næringsvirksomhet (Mulbadaw-farmen og en betydelig maskinentreprenørvirksomhet).

Samme § 4 i skjøtet tillater heller ikke den organisasjonsformen som Haydoms Venner i Norge insisterer på: Et eiende marionettselskap som på papiret kan fremstå som ”tanzaniansk”, men som skal leie ut farmen til et reint norsk selskap og følge alle direktiver og instruksjoner fra det norske selskapet.  

I CMI- rapport 1 (s. 25)  nevnes det uvanlige i at Haydoms venner i Norge har bidratt til finansieringen av en ny politistasjon på Haydom, som ble åpnet i 2007. Det må være åpenbart at i et land med en slik korrupsjonskultur som i Tanzania, vil et slikt engasjement lett kunne føre til uheldige bindinger og avhengighetsforhold. Rapporten inneholder ingen kommentarer eller problematisering i denne forbindelsen eller noen andre kommentarer eller referanser til korrupsjonsproblemet.

Oppdatert 14.2.2010

Den zambesiske økonomen Dambisa Moyo med doktorgrad fra Oxford og mastergrad fra Cambrigde, hevder at den vestlige utviklingshjelpen til Afrika bør avskaffes fordi den gjør mer skade enn gagn. Et av hennes hovedargumenter for dette er at utenlandsk finansiering av prosjekter uvegerlig fører til et korrupsjonsproblem. Under Aktuelle linker er 4 linker til omtale av hennes bok "Dead Aid". 

I Tanzania er korrupsjon et kjempeproblem. I følge Transparency Internationals Corruption Perceptions Index (CPI) for 2008 får Tanzania en score på 3,0. Til sammenlikning  har Danmark og Sverige minst korrupsjon med en CPI- score på 9,3. Norge er på en 14. plass med en score på 7,9.

I 2009 har Tanzania falt fra plass nr 102  til plass nr 126 med en CPI- score på 2,6, altså en betydelig forverring på et år. Likevel fortsetter norske bistandsmyndigheter å pøse ut penger. I 2008 var støtten på 729 mill NOK hvorav ca halvparten var direkte støtte til det Tanzanianske statsbudsjettet.

Norsk presse har med unntak av Aftenposten hatt lite eller ingen fokus på det store og økende korrupsjonsproblemet i et av Norges viktigste bistandsland. Her nevnes 3 saker i fra siste år.

Kanskje tiden er moden for å stoppe opp og revurdere hvordan utviklingshjelpen blir gitt. For framtida bør Norge i land med slike korrupsjonsproblemer som Tanzania, nå begrense og konsentrere sin bistand i samarbeid med de nasjonale myndighetene til å bekjempe korrupsjonsproblemet. Dette må gjøres ved å utvikle og gjennomføre adekvate styrings- og kontrollsystemer på alle nivåer i offentlig sektor. Som det er nå i Tanzania, fører elendige styrings- og kontrollsystemer til gigantisk sløsing og utstrakt korrupsjon. Først når korrupsjonsproblemet er løst, vil det være håp om at bistanden vil komme den alminnelige befolkningen til gode og ikke slik som nå: Mer til dem som har mest fra før.

Link til neste dokument i anbefalt leserekkefølge:  Øystein Olsens rolle