Det har i det siste vært skrevet i Fædrelandsvennen og  Lindesnes om striden mellom Haydom sykehus sammen med Stiftelsen Haydoms Venner (SHV) og Haydom Development Company (HDC)/farmen på Mulbadaw.

Først bakgrunnen for HDC og farmen. Det var fars (Ole Halgrim Evjen Olsen) visjon å kjøpe den store gården for 1) øke næringsgrunnlaget i området og forebygge hungersnød og 2) ved effektiv drift skaffe overskudd som skulle bli en del av sykehusets driftsgrunnlag.  Farmen ble kjøpt for midler skaffet til veie av SHV og Haydom sykehus. Brødrene Halvdan og Oddvar Jakobsen, begge mangeårige venner av Haydom, ble satt til hhv å få igang HDC og farmen, og være med i styret, alt på vegne av sykehuset og SHV. Nå sier de nei til samarbeid med SHV og sykehuset.
Det er en komplisert og vond konflikt som går på hvem som skal ha styringen over farmen: sykehuset og SHV, som har kjøpt og betalt farmen, eller HDC v/brødrene Jakobsen? At saken skal behandles i det tanzanianske rettsapparatet, betyr at jeg ikke kan prosedere saken i detalj. Det får jeg komme tilbake til når saken har fått en løsning.
Overtakelsen av farmen virker brutal og unødvendig slik den fremstilles av Kjetil Tednes i Fædrelandsvennen, Men fremstillingen er helt misvisende: Overtakelsen var nødvendig, ikke brutal. Anbefalt av jurister, overvåket av offentlige observatører og gjennomført uten noen form for vold. Tednes stiller en rekke spørsmål. Svarene fremgår av den følgende hendelsesbeskrivelse.
Haydom sykehus og Haydoms Venner hadde mistet kontrollen med farmen. Da Haydoms Venner betalte hele beløpet for farmen, og fikk skjøtene, fikk vi juridisk råd om å ta farmen i besittelse.  Tanzaniansk rettspraksis tilsier at den som er i besittelse, forblir i besittelse frem til tvist er avgjort.  Vi kunne ha risikert å ikke få bruke farmen, selv om vi har betalt den og har skjøtene.
Daværende fungerende direktør for Haydom Sykehus, Dr Isack Malleyeck, kontaktet flere offentlige myndigheter på ulike nivåer, og fikk full støtte i at farmen burde overtas. Lørdag 12. august dro han til Mulbadaw, for en fredelig overtakelse av farmen. Med i følget var verkstedets leder og nestleder, en snekker, en låsesmed og en rekke observatører fra de nevnte offentlige myndigheter. Han hadde også med seg 6 av sykehusets vakter.  Vaktene har grønne uniformer, er utstyrt med køller og opplært til vakthold av sykehuset, uten militær eller milits utdannelse eller tilsvarende erfaring.
Det var en overvekt av statlige representanter og representanter for befolkningen i området som var med i dette følget av vitner. Hensikten med å involvere disse representantene var å vise den brede folkelige forankringen denne overtakelsen hadde, sikre en fredelig og forståelig prosess, sikre at ingen i ettertid skulle bli beskyldt for urettmessig å ha tatt til seg verdier på farmen. Vitnene skulle også medvirke til en felles beskrivelse av hvilke verdier som faktisk befant seg på farmen.
Følget dro først til et sentralt vedlikeholds-kompleks for alle farmene i området. Dette ble kjøpt samtidig som farmen ble overtatt.  Denne enheten var fremdeles bevoktet av et vaktselskap tilhørende staten.  Dr Malleyeck møtte de ansatte i HDC og vaktmannskapet.  Han forklarte hvorfor de var kommet, og etter at statens vaktmannskap hadde konsultert selger (staten), tillot de ham å sette nye låser på portene, og etterlate to av sykehusets vakter sammen med statens vakter. Fire av vaktene fra sykehuset ble med følget videre.
Følget fortsatte så til Mulbadaw farm, der de møtte en rekke ansatte. Direktør Halvdan Jakobsen og nestlederen for HDC var ikke selv på farmen denne dagen. Følget fra Haydom inviterte alle de ansatte inn i en møtesal og la frem sitt ærend.  De ansatte ble fortalt hva som kom til å skje, og at arbeidet på farmen ville fortsette som vanlig.
Sentrale ansatte på farmen, representantene for Haydom sykehus, Staten og lokalbefolkningen foretok en møysommelig kartlegging av inventar og såkorn.  Dette ble ført ned på et papir, og underskrevet av alle de som var til stede.  Alle som hadde private eiendeler innenfor portene fikk ta de med. Det ble satt nye låser i de viktigste dørene og på portene, helt uten dramatikk.  Verken inventar, penger eller såkorn ble fjernet fra området.
Dr Malleyeck lot de fire vaktene fra sykehuset være igjen for å hjelpe de faste vaktene på farmen. I dagene som fulgte ble arbeidet gjenopptatt som avtalt. De ansatte på farmen, med unntak av noen få i toppledelsen, var ikke overrasket over at sykehuset kom for å sikre eiendelene sine. I deres øyne var det jo tross alt sykehuset som hadde kjøpt farmen, og som skulle nyte godt av den.  Det var dette arbeiderne var motivert for å jobbe for.
Kort tid senere ble oversiktene fra 12. august brukt til et forlik mellom Haydoms Venner og HDC.  Økonomiske mellomværender oppgjort i det alle trodde var et endelig punktum for striden. Forliket ble underskrevet av Haydoms Venner, også med fullmakter fra Haydom sykehus, og HDC ved alle selskapets gjenværende styremedlemmer, inkludert Halvdan og Oddvar Jakobsen.
Forliket var ikke tilstrekkelig. HDC krevde Haydoms Venner og Haydom Sykehus for ytterligere nesten tre mill norske kroner. Fylkesmannen i Vest Agder tok fatt i saken og stilte seg til rådighet for en løsning ved å be Jakobsen-brødrene og Haydoms Venner til et nytt forliksmøte i februar 2007. Møtet/forliket endte med at nå var saken endelig opp og avgjort.
I juni i år stevner HDC meg, Bispedømmet og to representanter for Haydoms Venner for tanzaniansk rett. Stevningen var datostemplet desember 2006, altså to måneder før forliket i Kristiansand ble underskrevet. Representantene fra HDC skrev under forliket vel vitende om at de allerede hadde tatt ut stevning mot oss i rettssystemet, og uten å opplyse om dette til den andre parten i forliksforhandlingene.
Både tid, penger og krefter har gått inn i denne for de fleste av oss helt uforståelige prosessen. Konflikten er ikke bare en tragedie for pasientene og mennesker som ellers skulle hatt disse ressursene, men også for Sørlandet, Sørvestlandet, Haydoms Venner, Haydom sykehus, for min mor Kari Olsen, for Halvdan og Oddvar Jakobsen.
Det er mitt håp at rettssaken vil resultere i en avgjørelse som alle parter vil respektere og kunne leve videre med. Jeg håper tilliten kan gjenopprettes hos våre givere, slik at vi fortsatt kan bruke pengene og kreftene på det vi skal — våre medmennesker i Haydom.

Haydom.
24. oktober 2007

Dr Øystein Evjen Olsen,
Managing Medical Director,
Haydom Lutheran Hospital

Link tilbake til Konflikten mellom HDC og HLH/SHV