Om konflikten HDC mot HLH/SHV

Av Halvdan Jakobsen, daglig leder, Haydom Development Company Ltd.

Det er en tid for taushet og det er en tid for tale. Det er nå tid for tale. Ved å analysere og tolke problemer gjør vi realistiske og varige løysinger mulig.  Ved å kalle ”en spade for en spade” gir man avkall på hykleri. 

Jeg har tatt mot tilbudet om å gå på nett med informasjon og synspunkter.  Jeg har valgt å legge fram det jeg anser som vesentlig i denne konflikten.  Det ligger i sakens natur at andre kan ha andre oppfatninger av hva som er vesentlig.  Jeg ønsker at disse oppfatninger også skal komme fram, gjerne her på verdensnettet. Åpenhet om alt det som er vesentlig i denne konflikten er nå viktig og nødvendig.  Kommunikasjon er en strategi å komme videre på; det kan føre til at sterke kjensler vekkes; det kan føre til reaksjoner.  I verste fall til ingen av delene, fordi både engasjement, kunnskap og fornuft trenges i en prosess som fører videre. Målet må være å finne et nytt fundament som gjør det mulig å ta fatt igjen der ”ting glapp” for tre år siden. 

Mitt syn er at det er vanskelig å se at de (feil-) grep som Haydoms Venner tok for tre år siden har vært til noe stor velsignelse verken for sykehuset eller for de som bor i Manyara fylket. Jeg har enda ikke sett ett ord om hvilke visjoner ”Haydom Farm Development” har, eller hvordan de har tenkt å være til nytte i lokalsamfunnet of for sykehuset. HDC Ltd har en gjennomtenkt strategi som virket i den korte tida vi fikk lov å jobbe i fred, eller nesten i fred.

Det går an å rette opp feil og komme videre; legge bak seg uenigheter med eller uten rettens hjelp.

Mitt håp er at denne sida i verdensveven, både den på norsk og den på engelsk, engasjerer.

Det er 5 år siden Haydom Development Company Ltd signerte kjøpekontrakt for Mulbadaw Farm og over fire år siden kontrakten for det store og viktige landbrukssenteret i området blei signert.  Arbeidet på farmen startet 11. februar 2005, fire timer etter at kontrakten var signert.  I desember samme år blei overdragelsen fra bobestyrer Joseph Tadayo til Haydom Development Company Ltd offisielt markert ved en seremoni der myndighetene var representert med District Commissioner, Haydomsykehuset med fungerende direktør Dr Isaack Malleyeck og Luthersk Kirka, (ELCT Mbulu) som eier sykehuset med biskop Daudi Zebedayo.

Haydoms Venner finansierte kjøpene ved lån og garantier for lån i samsvar med skriftlig søknad fra Dr Ole Halgrim Evjen Olsen datert 29. Oktober 2004 og som beskrevet m.a. i referat fra styremøte i Stiftelsen Haydoms Venner 27. Oktober 2005.

Hele ”HDC teamet” i Tanzania; mekanikere, traktorførere, enhetsleder – alle – hadde fokus bare på en ting: få farmen tilbake i produksjon.  Det blei jobbet i skift, 24 timer i døgnet.  Traktorer som var klassifisert som skrap fikk nytt liv, gjengrodde åkrer blei ryddet for tornekratt med hand og hakke; med 10 rehabiliterte traktorer på til sammen nesten 1500hk og en motivert og godt sammensveiset gjeng hadde HDC Ltd produksjon på ca 30 000daa.  Hovedproduksjonen var hvete, resultatet var 3 200tonn totalt, inkludert det som arbeidere og engasjerte naboer til farmen produserte på eiendommen til HDC. I tillegg til hvete blei det produsert mais, bønner, solsikke, sorghum, oljetistel (kartam) og eksperimentert med noen nye vekster i mindre målestokk.  Produksjonen hadde ligget nede i nesten 10 år, med unntak av noen mindre områder som blei brukt av ulike personer, inkludert et par år også av HLH.

I januar 2006 viste det seg at Haydoms Venner hadde pekt ut et nytt ”styre” for HDC og ”ansatt” en ny daglig leder, uten at verken sykehusets leder eller ledelsen i HDC var konsultert eller informert på forhand.  HDC Ltd og juridiske rådgivere i Tanzania tolket det som et helt ulovlig kupp.

Alle i det nye ”styret” var norske, ingen hadde arbeidserfaring fra annet enn Norge.  Ny ”daglig leder” er ansatt ved et fengsel i Norge med ansvar for melkeproduksjonen der, også han uten arbeidserfaring fra annet enn Norge.  Ledelsen i Haydoms Venner i Mandal var ikke interessert i å høre noe om at det finnes lover i Tanzania som må respekteres; og at dette de nå hadde gjort kanskje ikke var i samsvar med konsesjonslover der eller med andre lover som regulerer tanzanianske aksjeselskaper. De nektet også å legge fram et referat eller annet skriftlig som kunne dokumentere og begrunne de beslutninger som Stiftelsen Haydoms Venner hadde tatt og som blei deklarert i møter 2 og 3. januar 2006 for to medlemmer av styret i HDC Ltd.

Det viste seg raskt at noen var i ferd med å etablere en ”femte kolonne” på Mulbadaw, det nye ”styret” og dets daglige leder i Norge hadde begynt sitt virke tidlig i januar 2006. ”Noen” blei også sporet til verkstedet og administrasjonen på HLH, ”ny leder” hadde etablert ”hemmelig” kommandolinje gjennom verkstedet på sykehuset.  Gjennom en nøkkelperson på Mulbadaw blei informasjon utvekslet med Norge; delvis direkte og delvis via verkstedet.  Instruksjoner blei gitt til HDC ansatte av andre enn HDC sin ledelse.  Noen HDC ansatte fikk også instruksjoner om å rapportere til og på sykehuset i strid med instruksjoner fra HDC sin ledelse.  Problemet blei så alvorlig at HDC ledelsen på Mulbadaw sa fra til ledelsen på sykehuset om at dette ikke var akseptabelt. Anders Wahlstedt, rådgiver til Dr Øystein Evjen Olsen, den nye direktøren på HLH, kalte inn og ledet møte der dette problemet var hovedsaken. Ledere på sykehusets verksted var til stede.  Det blei slått fast i møtet at det er ledelsen i HDC på Mulbadaw som skal gi instruksjoner der, og ingen andre.  Anders Wahlstedt konkluderte og førte referat fra møtet. Øystein Evjen Olsen hadde ikke tid til å delta i møtet, med var innom kort tid før han gikk til et annet møte utafor sykehuset, han blei informert i etterkant av møtet av Anders Wahlstedt om at all kommunikasjon med ansatte i HDC som har med arbeidet i HDC å gjøre skal gå gjennom HDC sin ledelse i Tanzania, - og ingen andre.

Annet sted på denne websida er det i detalj gjort rede for konflikten og utviklinga av den de siste 3 år.  Konflikten har flere sider.  Jeg finner det viktig å peke på to sider ved denne konflikten som jeg finner spesielt ubehagelig: Kravet fra Haydoms Venner i Norge om å hemmeligholde og kravet om at rettsvesenet i Tanzania ikke skal få ta stilling til de juridiske sider av denne saken.  Åpenhet og rettferd er kvaliteter som norske myndigheter ofte krever av myndigheter i såkalte ”samarbeidsland” som Tanzania.  Også jeg er blitt minnet om at NORAD og den Kongelige Norske Ambassade i Dar es Salaam brukte et privat norskeid firma som ikke hadde papirene i orden og i tillegg hadde korrupt forretningspraksis i noe av sin virksomhet i Tanzania. Firmaet måtte forlate Tanzania. Det er rimelig at det stilles krav også til andre norske aktører i Tanzania, veldedighet og luthersk misjonsvirksomhet bør ikke kvalifisere for fritak for lovlydighet.

1.    Løfte om penger/gode økonomiske vilkår dersom jeg ville stemme slik Haydoms Venner i Norge ønsket på styremøtet i HDC Ltd 28. Mai 2006.

2.    Bruk og misbruk av politisk myndighet for å true eller tvinge meg og HDC Ltd til å avstå fra rettssak eller godta vilkår:

a.       Norsk leder på HLH tok direkte kontakt med justisminister og andre både før og etter flertallsvedtaket i HDC sitt styre 28. mai 2006 med mål om å tvinge/true gjennom mindretallets synspunkt; dvs. krav fra Norge.

b.      Jeg fikk instruks via District Commissioner i Hanang om å møte justisminister Mary Nagu den 12. Juni 2006.  Justisministeren hadde et ”budskap” om at jeg og mine venner ikke måtte ”ødelegge for Haydom”. Det var tydelig i løpet av samtalen med Justisministeren at hun var blitt fortalt at flertallet i styret hadde private interesser i HDC Ltd og at flertallet derfor var skurker som ville ødelegge for sykehuset; ved å ”stjele” farmen.

c.       I 2008 fikk flere myndighetspersoner tildelt jord på Mulbadaw farmen av den norske ledelsen av ”Haydom Farm Development”, som de visstnok kaller det uregistrerte driftsselskapet på Mulbadaw (?). Øverste statlige myndighetsperson på fylkesplan og på kommuneplan fikk hver 800daa som de dyrket bygg på i 2008 for det sørafrikansk eide bryggeriet i Tanzania; Tanzania Breweries Ltd.  Tildelinga kan lett oppfattes som bestikkelse; den er også juridisk tvilsom ettersom det er en klausul i ”skjøtet” som forbyr det. Det skal være holdt møter med disse myndighetspersoner med mål om at ”Haydom Farm Development” ikke skal betale skatt eller avgifter.

3.    SHV og HLH godtok forhandlinger både i august 2006 og i februar 2007 i hovedsak for å unngå at saken kommer for retten i Tanzania.

a.       SHV og HLH visste eller burde vite at HDC Ltd ved begge anledninger kunne ta saken til retten og at HDC Ltd hadde en ”god sak”.

b.      HDC Ltd tok saken til retten 22. Desember 2006; etter at SHV i Norge ved å bryte ”Arusha avtalen av 19. August” tok beslag i såfrøet av hvete som tilhørte HDC Ltd.  Stevninga var ikke hemmelig og jeg holder det for overveiende sannsynlig at det var kunnskapen om dette som førte SHV til forhandlingsbordet i Kristiansand i februar 2007.  For å få til en avtale i land stoppet HDC denne rettsaken ved instruks over telefon før ”Kristiansandsavtalen av 10. februar 2007” blei sluttforhandlet. 

c.       Ved påsketider 2007 ”lekket” det fra samtaler på Haydom sykehuset som tydet på at SHV og ledelsen på HLH snakket om å beslaglegge hvete dyrket av HDC på Setchet. Det ville i så fall være tredje gang med selvtekt på oppdrag fra Norge.  På grunnlag av den informasjonen jeg fikk fra ”kilder på Haydom” laget jeg et notat til styret om saken.  Det førte til et styrevedtak om å ta opp rettsaken igjen, det blei gjort i juni tre uker før planlagt selvtekt, om jeg skal tro min kilde. Mine vurderinger er at rettsaken avverget det som måtte være i emning av selvtekt i begynnelsen av juli 2007 og HDC beholdt dermed avlinga på 500 tonn hvete.

4.    Som ledd i rettsforhandlingene kommer alle fem motpartene med innvendinger. Ettersom SHV og HLH ikke er juridiske personer som kan eie eller drive selskap i Tanzania, kan disse institusjoner heller ikke stevnes og gjøres rettslige ansvarlige i denne saken.  Derfor var det nødvendig å stevne de enkeltpersoner og organisasjoner som har gitt myndighet til å utføre handlinger som kan være rettsstridige.  Følgende blei stevnet: Direktør på HLH, Formann i styret for ”Haydom Farm”, daglig leder på ”Haydom Farm”, ELCT Mbulu (formell arbeidsgiver for direktør på HLH) og bobestyrer Joseph Tadayo som har vært rådgiver for de handlinger som kan være rettsstridige. Tre av de som er stevnet er norske statsborgere.

a.       Alle innvendinger fra de fire først nevnte blir blankt avvist av retten; HDC Ltd får fullt medhold på alle punkter

b.      Joseph Tadayo får retten med på at advokat til HDC er ”inkompetent” fordi han ikke ikke har sendt inn dokumentasjon til retten som viser at han er oppnevnt av HDC Ltd på lovlig måte.  Begrunnelsen er, overraskende nok, at retten påstår at den ikke har kjennskap til styrevedtaket som autoriserer han å føre den saken. Med denne begrunnelse blir hele saken avvist. Joseph Tadayo er et profilert medlem av lutherske kirka i Tanzania og kjent som en nær venn av flere tidligere ministrer; noen av disse er nå i søkelyset og/eller stevnet for korrupsjon av Tanzania Prevention and Combating Corruption Bureau. Tadayo forsvarer to av disse.

c.       Rettsavgjørelsen er datert 17. desember 2007; etter å ha blitt utsatt flere ganger fra bebudet dato for avgjørelse i oktober.  Rettens avgjørelse blir kunngjort for partene 25. mars 2008.  Olav Myklatun, formann i styret for ”Haydom Farm” i Norge kan imidlertid allerede i februar 2008, på direkte spørsmål, opplyse fremmøtte i ei kirke i Rogaland at ”Haydoms Venner har vunnet rettsaken” og at tvisten nå er ”endelig avgjort”.  Jeg fikk denne informasjonen om episoden i kirka første uka av mars, tre uker før ”kunngjøring”, fra en kilde som var i kirka.  Ved ankomst i Tanzania midt i mars kunne personer med tilknytning til miljøet på Haydom fortelle det samme som Olaf Myklatun hadde opplyst om i kirka i februar.

d.      Fra ulike personer fikk jeg referert ”rykter” om at det er betalt betydelige beløp til personer som kan påvirke avgjørelser i retten; det er nevnt både navn og størrelse på beløpene.  Jeg har ikke skriftlig dokumentasjon, det ligger i sakens natur.  En av kildene viste fram en ”duppeditt” som så ut som en litt stor mobiltelefon kjøpt i Kina. Han påsto at han brukte den til å avlytte andre mobiltelefoner.  Personen var medlem av ei arbeidsgruppe oppnevnt av President Kikwete som hadde som oppdrag ”å fastsette verdien på eiendommer” tilhørende regjeringspartiet.  Jeg går ut fra at telefonavlytting også i Tanzania er ulovlig med mindre det er gitt spesifikk rettslig godkjenning for det.  

Jeg møter klar tale i Tanzania i forbindelse med denne saken: be norske myndigheter og veldedighetsorganisasjoner feie for egen dør før de anklager tanzanianere for korrupsjon! ”Bestikkelser har to sider; den som bestikker og den som mottar bestikkelser” blir jeg fortalt. 

Dersom det jeg har referert ovafor bare hadde kommet meg for øre ville det kanskje ikke vært rett av meg å referere det for noen.  Saken er ikke slik; fra mange hold både i Tanzania sies og snakkes det om at denne saken er infisert av bestikkelser og ulike former for korrupsjon.  I Norge uttrykker mange at de ikke forstår noe av hele saken; - og det er jo lett å forstå at de ikke forstår. Konflikten representerer uansett en belastning og en mulig ueksplodert bombe for Haydom som kan gå utover den støtte arbeidet der fortjener.

Dersom informasjon og rykter tegner et helt galt bilde av virkeligheten er det spesielt viktig og nødvendig å få fram sannheten. Den eneste måten å få det gjort grundig på er antakelig større åpenhet og å få ut i det offentlige rom det som det til nå bare har vært ”visket om i krokene”.  Alle som har pålitelig informasjon eller synspunkter bør komme med slikt.  Ved å beskrive og analysere vansker og problemer er det mulig å få kunnskap om hva de består av og hvordan de kan løyses. Det gir alle som kan være under mistanke anledning til å forsvare seg og å renvaske seg for det som kan være misforståelser eller ondsinnete rykter.  Det er også myndigheter både i Tanzania og i Norge med mandat til å undersøke saken på en uavhengig og uhildet måte.  Jeg har inn til det motsatte er bevist tiltro til at de gjør nettopp det.

Jeg utfordrer de det måtte angå til å imøtegå meg der de måtte meine at jeg tar feil i mine tolkninger, og fortelle hvorfor jeg om mulig tar feil.

Åpenhet og innsyn er god politikk for et mindre korrupt samfunn; det gjelder også i arbeidet for Haydom der engasjementet har vært sterkt og vidt.