Etter at HDC hadde kommet i gang med drifta på Mulbadaw- farmen i 2005 ble det etter hvert klart at det var mye fattigdom blant lokalbefolkningen som var naboer til farmen. Mange barn var underernærte og i perioder var det matmangel og sult. I en slik situasjon er det naturlig å tenke på veldedighet og pengeinnsamling i Norge for å bøte på den akutte nøden. HDC valgte en annen  og mer bærekraftig tilnærming til fattigdomsproblemet.

Ut i fra strategien som ligger i dialogparadigmet, satte vi oss i 2006 ned sammen med lokalbefolkningen og snakket sammen. Hver tirsdag ettermiddag fra januar til juni satt ansatte og ledelse i HDC sammen med naboene og lette etter andre løsninger enn det å være avhengig av veldedighet. Målet var å lage et opplegg som kunne gi lokalbefolkningen matvaresikkerhet samtidig med at HDC også kunne ha noen fordeler. Sammen med lederskikkelsene blant naboene ble det satt sammen et samarbeidsprosjekt som begge parter skulle ha nytte av og være tjent med.

"Jirani Bora" ble skapt. Naboene forstod at det ville være i deres interesse å hjelpe til med å sikre en god avling på farmen. Det ble organisert grupper på 5 familier som fikk ansvar for å yte en arbeidsinnsats tilsvarende 10 måneders arbeid for en person. Betalingen skulle være den gjennomsnittlige hveteavlingen som kunne høstes på ca 20 mål hveteåker. I stedet for arbeid for forhåndsavtalt lønn eller en viss mengde mat fikk lokalbefolkningen en egeninteresse i å være med på å sikre gode avlinger og derved et slags eierskap til selve produksjonen.

Det var ingen overraskelse at med "eierskap" til produksjonen fulgte også ansvar. 150 familier og noen kirkegrupper deltok i "Jirani Bora"- prosjektet i 2006. Det gav de deltakende familiene opp til 1,5 mill TSH eller ca 300.000 TSH pr familie. Dette tilsvarer mer enn en vanlig årsinntekt på stedet. Samtidig tilførte det farmen ca 30 nødvendige årsverk med motivert arbeidskraft. Med tilsvarende avling og med de hvetepriser som ble oppnådd i 2008 ville avkastningen til de deltakende familiene blitt mer enn fordoblet.

Opplegget hadde også innebygd elementer som var ment å kunne videreutvikles til en lokal sparekasse basert på det nobelprisbelønte opplegget til Grameen Bank i Bangladesh. Derved ville det også uten ekstern kapitaltilførsel kunne etableres låneordninger i form av mikrokreditt til små jordbruksforetak eller andre lokale virksomheter. Se det skjematiske opplegget for mikrokreditt her (midterste kolonne). Etter hvert kunne man også tenke seg at naboene kunne kjøpe akser i HDC og at med tiden ville denne eiergruppen kunne bli så stor at den kunne få en representant i styret til HDC.

Dessverre videreførte ikke okkupantene av Mulbadaw- farmen "Jiranin Bora". Den nye norske ledelsen var ikke så god i swahili, og erfaringene fra Afrika og afrikansk landbruk heller fraværende. Kulturforståelsen ble selvfølgelig deretter. Nå er det visstnok arbeid for forhåndsavtalt mat eller lønn som gjelder, altså ikke noe insitament for å ta noe ansvar ut over det en vanlig arbeidstaker måtte føle for sin arbeidsgiver og arbeidsplass. Kanskje gis det også noe veldedighet om sulten skulle bli for påtrengende.

Det er kanskje ikke så rart at HDC har fått utallige bønner og oppfordringer fra naboene til Mulbadaw- farmen om å komme tilbake.