v. Halvdan Jakobsen

Dr Ole Halgrim Evjen Olsen, daværende leder av Haydomsykehuset i Tanzania, tok høsten 2004 initiativ til etablering av Haydom Development Company Ltd (HDC Ltd.). Ei gardsdrift på over 50 000daa kunne ikke organiseres som en del av sykehusets drift; det var verken lovlig eller praktisk.

Haydom Development Company Ltd blei stiftet på initiativ av Dr Ole Halgrim Evjen Olsen, leder av Haydom Lutheran Hospital (HLH) i Mbulu District, Manayra Region i Tanzania.  Etter rådslagning med sykehusets juridiske rådgivere i Imboru Chambers i oktober 2004 var konklusjonen at av mulige lovlige organiseringer for drift og eierskap til en farm på over 50 000daa var aksjeselskapsformen den eneste aktuelle.  Haydomsykehuset er sjøl eid av ”Evangelical Lutheran Church of Tanzania”, ELCT i Mbulu og er etter tanzaniansk lov ikke en juridisk person som på lovlig måte kan eie og drive en farm.

De nødvendige stiftelsesdokumenter blei utformet av sykehusets advokatfirma; firmaet har en advokat med lang erfaring i selskapsformer og forretningsjuss i Tanzania.  16 november 2004 blei Haydom Development Company Ltd offisielt registrert i bedriftsregisteret i Tanzania med nr 50642. Selskapet var fra denne dagen en juridisk enhet som kunne kjøpe, eie og drive, mellom annet, Mulbadaw Farm og Central Maintenance and Service Centre, - det store landbrukssenteret som hadde hovedansvaret for opplæring av landbruksmekanikere og vedlikehold av maskiner og utstyr for en hveteproduksjon på 280 000daa. Se HDCs registreringsdokument her.

Haydomsykehuset hadde fra starten i 1954 et politisk mandat også til å drive med bygdeutvikling i tillegg til helse. Da sykehuset fikk lov til å etablere seg på Haydom hadde kolonimakta nylig ryddet vegetasjonen som huset den farlige tsetseflua. Kolonimakta ville ha kvegfolket til å bruke det mer ”avsidesliggende” Haydom området; lenger mot øst og nærmere ”the Great North Road” hadde kvite farmere bruk for jorda.  Å ”legge vilkåra til rette” i vest (Haydom) for kvegfolket var en grei måte å senke konfliktnivået mellom landbrukere og kvegfolket på i øst, der kvegeiere hadde måttet vike for de kvite farmerne og plogen.

Det lå til Dr Ole Halgrim Evjen Olsen sitt lynne å sette i gang ting; hans mangeårige virke som leder på sykehuset etter sin far, Dr Olaf Evjen Olsen, førte til et nettverk av ulike utviklingsaktiviteter; veger, broer, skoler, vannforsyning, toaletter, politistasjon, skoler, kultursenter, - og landbruk. Skoler og lokalsamfunn stilte jord til disposisjon for sykehuset flere steder. I 2004 hadde sykehuset kornproduksjon på 4 ulike gardsbruk uten å eie jorda på formell måte; bruken var ordnet på tradisjonell måte uten noen form for skjøte eller godkjente (tinglyste) leieavtaler.  Gardene lå spredt; langt fra hverandre og langt fra sykehuset, - noen over 5 mil fra sykehuset.  Sjøl om gardsdrifta ikke akkurat var en økonomisk suksess for sykehuset hadde den stor betydning for lokalsamfunnet.  Det blei produsert mat og mange fikk inntekter til skole og annet livsnødvendig. 

Dr Ole Halgrim Evjen Olsen innså at det var nødvendig å skaffe nok mat til folket på og nær Haydom; - og gjorde nettopp det.  I år da det ikke var nok mat å oppdrive lokalt fikk han norske givere og myndigheter til å skaffe penger slik at han kunne kjøpe maten; - ett år måtte han kjøpe 8 000tonn mais i Sør-Afrika for at ikke folk skulle sulte.  Han hevdet at å skaffe nok mat var viktig helsearbeid; noen ganger viktigere enn det meste.  Han er sitert på at det ikke var særlig fornuftig å foreta en livsnødvendig operasjon på sykehuset dersom pasienten døde av sult kort tid etterpå.

 Dr Ole Halgrim Evjen Olsen hadde neppe noen gang ”misjonsfarm” i tankene da han satte i gang med bønne- og maisdyrking. Han bare gjorde det.

Drømmen om en ”misjonsfarm” tok nok imidlertid tak i noe av det misjonsmiljøet i Rogaland og Agder som støttet sykehuset; fra en gang på nittitallet hadde noen menn fra dette miljøet brukt mye av sin fritid på å besøke Haydom og farmene.

Våren 2004 åpnet det seg en mulighet til at sykehuset kunne få hand om en av de store hvetefarmene; Mulbadaw Wheat Farm på totalt 54 000daa. Halvdan Jakobsen fikk i oppdrag av Dr Olsen på Haydom å utarbeide et prosjektforslag for finansiering og drift av denne farmen.  Reaksjonen fra ”misjonsmiljøet” i Rogaland var at de ikke ville støtte dette med mindre det blei en ”misjonsfarm”.  To av de mest ivrige reiste i juni samme året til Oslo der de la ”saken” fram for NLM, Norsk Luthersk Misjonssamband.  Resultatet var et svar om at NLM ikke hadde planer om å engasjere seg i ”misjonsfarm” på Haydom.

Det er dette miljøet som sammen med styret i Haydoms Venner i Norge den 12. August 2006 med fysisk makt tok kontroll over Mulbadaw Farm og stengte landbrukssenteret ”Central Maintenance and Service Centre”. 

Misjonsfarm?

HDC Ltd fortsatte hveteproduksjon på leid jord i 2007 og 2008; hovedmålet med dette har vært å holde selskapet aktivt i påvente av en avgjørelse i retten om den juridiske siden ved okkupasjonen.  HDC Ltd og de jurister som HDC Ltd har valgt å rådføre seg med er helt klare på at HDC Ltd er eneste juridiske person som har lov å drive Mulbadaw Farm og CMSC i dag. 

Tenk om HLH skulle miste den politiske forankringa som til nå har gjort det mulig å hindre at saken er kommet for retten?

Tenk om retten i Tanzania kom til at det er ulovlig og straffbart for HLH å la seg kommandere av privatpersoner i Norge til å sende ut styrker væpnet med køller for å overta eiendommer?

Hvem andre enn HDC Ltd kan sikre verdiene og drive farmen og landbrukssenteret på lovlig måte?

Link til Kronologisk framstilling av bakgrunnen for HDC

Link tillbake til Bakgrunnen for HDC