Har Haydom- sykehuset noen framtid?

Etter initiativ fra den norske ambassaden i Tanzania har to forskere (Ottar Mæstad og Eamonn Brehony) ved Christian Mikkelsens institutt i Bergen utarbeidet en granskingsrapport: ”Review of Haydom Lutheran Hospital”. Rapporten antas å være skrevet i okt. – nov.  2007 og er tilgjengelig i engelsk språkdrakt på internettadressen: http://www.cmi.no/publications/file/?2955=review-of-haydom-lutheran-hospital

Noen sentrale opplysninger fra rapporten er følgende:

I 2007 finansieres 64 % av driftsutgiftene ved sykehuset , ca 10,5 mill. NOK,  fra den norske ambassaden i Dar es Salam som utviklingsbistand. Tilskuddet fra offentlige kilder i Tanzania er  i 2007  1,7 mill NOK eller 11% av utgiftene.  Det er svært lite sannsynlig at offentlige tilskudd i Tanzania vil øke nevneverdig i overskuelig framtid. Årsaken til dette er at Haydom Lutheran Hospital (HLH) ikke er en del av det offentlige sykehustilbudet i Tanzania. Det finnes eller planlegges offentlig sykehustilbud både på distrikts-  og regionnivå der hvor HLH befinner seg.

Rapportens hovedkonklusjoner er at for å opprettholde det nåværende aktivitetsnivået ved sykehuset er det nødvendig 1) å styrke den finansielle basis, 2) rekruttere og beholde kvalifisert personell, 3) gjennomføre en ny organisasjonsstruktur og nye informasjonssystemer, og 4) gjennomføre forandringsprosessene slik at personellets motivasjon beholdes. For å gjennomføre disse store organisatoriske forandringene lister rapporten opp en rekke mulig tiltak det vil føre for langt å komme spesielt inn på her, men følgende nevnes kort:   

Det er i relasjon til punkt 2, 3, og 4 ovenfor verd å merke seg at de ansatte ved sykehuset etterlyser mer åpenhet og innsyn i organisasjonen fra stabens side. Behovet for en omorganisering av ledelsesstrukturen ved sykehuset understrekes i rapporten, likeledes at sykehuset i forhold til produktiviteten synes å være overbemannet. Følgende utsagn i rapporten er spesielt interessant: ”Vi fant at det noen ganger var vanskelig å identifisere grunnene til endringer i en rekke utgiftskomponenter over tid, noe som skyldes villedende eller inkonsistent regnskapspraksis.”

I Tanzania er korrupsjon et kjempeproblem. I følge Transparency Internationals Corruption Perceptions Index (CPI) for 2007 får Tanzania en score på 3,2. Til sammenlikning  har Danmark og Finland minst korrupsjon med en CPI- score på 9.4.

I revisjonsrapporten nevnes det uvanlige i at Haydoms venner i Norge har bidratt til finansieringen av en ny politistasjon på Haydom. Det må være åpenbart at i et land med en slik korrupsjonskultur som i Tanzania, vil et slikt engasjement lett kunne føre til uheldige bindinger og avhengighetsforhold. Rapporten inneholder ingen kommentarer eller problematisering i denne forbindelsen eller noen andre referanser til korrupsjonsproblemet.

I rapporten nevnes kort at det pågår en rettstvist mellom Haydom Development Company (HDC) og  Haydom Lutheran Hospital (HLH) om eierskapet til Mulbadow- farmen. Forfatterne må også formodenlig ha kjent til den avispolemikk denne konflikten har avstedkommet i Norge. Likevel har forfatterne i den 60- siders granskingsrapporten ikke sett det som nødvendig å undersøke nærmere eller kommentere noe om bakgrunnen for konflikten. I den lange listen over personer som er intervjuet, framgår det at ingen i HDC er intervjuet om deres syn på konflikten.

Den som har fulgt debatten i Fædrelandsvennens spalter, vil ha fått med seg at verken den norske ledelsen ved HLH eller Haydoms venner i Norge etter klare oppfordringer ikke har kunnet frambringe noen troverdig dokumentasjon for at det forelå et legalt rettsgrunnlag for det private militsangrepet på og overtakelsen av Mulbadow- farmen 12. august 2006. Alminnelig rettsfølelse tilsier derved at okkupasjonen var en ulovlig handling. Taushet om denne ubehagelige saken synes å være strategien. Jeg har personlig snakket med og intervjuet flere av arbeiderne som var tilstede på Mulbadow  denne dagen. Deres historie har følgende fellestrekk: De fikk kun en halv time til å pakke sammen alle sine private eiendeler og forlate eiendommen. Alt ble deretter stengt og avlåst. Den gjengse reaksjonen blant arbeiderne var i første rekke redsel og frykt (den uniformerte militsen var bevæpnet med lange synlige politikøller), men senere også sinne over å bli behandlet på en slik måte.

Hvis rapportforfatterne hadde tatt bryet med å intervjue ledelsen i HDC, ville de kunne fått deres synspunkter på og informasjon om renkespill og avtalebrudd fra sykehusledelsens og Haydoms venner sin side både i for- og etterkant av okkupasjonen.  

De ville videre fått vite at Mulbadow- farmen nå har stilt ca 800daa jord til disposisjon både for District Commissioner (DC) Geofrey Ngatuni i Hanang District og Regional Commissionner (RC) Henry Shekif i Manyara Region. Dette er ikke bare etisk uforsvarlig, men også i strid med farmens konsesjonsvilkår. For ikke å snakke om hvilken langtekkelig og merkelig saksgang HDCs søksmål om selve eierforholdene mot sykehuset  og  Haydoms venner er blitt utsatt for i det tanzanianske rettssystemet. Mama Kari skriver følgende i Fæderelandsvennen 6. okt 2007 om HLHs advokatutgifter i saken mot HDC: …”skyhøye salærer til advokatene som vi må ha til å hjelpe oss i dette.” Har advokatene gjort så mye mer enn å skrive et tilsvar på søksmålet på noen få sider?

HLH okkuperte og overtok ikke bare Mulbadow- farmen fra HDC den 12. August 2006, men også Central Maintenance Service Centre (CMSC). Dette er en serviceenhet som er ment å skulle yte vedlikeholdsservice til det tunge maskineriet ved alle de 7 store farmene i området. I de offentlige konsesjonsvilkårene for overtakelse av CMSC stadfestes at ny eier skal være ansvarlig for adekvat drift av CMSC. Jeg har ved selvsyn kunnet konstatere at pr mars 2008 var det ingen slik servicedrift ved CMSC. Rapportforfatterne besøkte CMSC 21. sept 2007 uten at den tvilsomme oppfyllingen av konsesjonsvilkårene nevnes med et ord i rapporten.

Etter over 50 års sykehusdrift på Haydom og etter nesten like lenge med støtte fra offentlig norsk utviklingshjelp har de ansvarlige for sykehusdriften ikke ønsket eller evnet å innlemme sykehuset i det offentlige sykehusvesenet i Tanzania. Lite tyder i følge granskingsrapporten på at dette vil kunne skje i overskuelig framtid. Ambassaden i Dar es Salam fortsetter likevel å pøse ut penger, som kunne vært brukt til bedre og nyere prosjekter med reell mulighet til å kunne overtas og drives videre i selvstendig nasjonal regi. Den ulovlige okkupasjonen av Mulbadow- farmen og CMSC gjør denne bruken av norske skattepenger ekstra uforståelig.

Allmennheten i Norge må kunne forvente at HLH, som er helt avhengig av bidrag både fra offentlige og private norske kilder, har en god forretningsmoral og regnskapspraksis, og generelt overholder den etiske standard en kan forvente ved et misjonssykehus. Det tidligere uttalte ønsket om en uhildet gransking fra norske myndigheter sin side av konflikten mellom HDC og HLH har ikke blitt mindre etter gjennomlesning av rapporten fra Christian Mikkelsens Institutt.

                                                                                              Kjetil Tednes

Link tilbake til oversikt over konflikten